Fremmede arter - Hva kan jeg gjøre?
Lupiner er en fremmed art. Det samme er blant annet kjempespringfrø, parkslirekne og rynkerose. De kan gjøre stor skade på naturen, naboens hage og dyrkajord, hvis det sprer seg uten kontroll.
Kanskje du kan plukke en stor bukett lupiner og sette i en vase? Da har du gjort naturen og samfunnet en stor tjeneste, og samtidig pyntet spisebordet! Når de visner, kaster du dem i restavfallet, slik du skal gjøre med alle hageplanter og potteplanter.
Når mange fremmede planter står i blomst på sommeren, kan du luke eller klippe av blomstene, før de danner frø som sprer dem videre. Andre arter kan være vanskeligere å bekjempe, noe du kan lese mer om ved å trykke på knappen nedenfor.
Du kan laste ned appen Artsorakel (Android / iOS) for å identifisere planten du har foran deg.
Du kan også registrere slike planter i Artsobservasjoner, slik at kommunen og andre myndigheter får oversikt, og kan gjøre tiltak.
Det er viktig å begrense utbredelsen av fremmede arter tidlig, for det ventes at slike arter i fremtiden blir et økende samfunnsproblem og vil føre til store kostnader. De aller fleste ønsker selv å stanse spredningen, men behøver hjelp og veiledning.
Pågående arbeid med fremmede arter 2023
Selbu kommune har i flere år fått tilskudd via Statsforvalteren til tiltak mot fremmede arter, som truer viktige og vernede naturtyper. Vi har engasjert Trøndelag Trefelling til å utføre arbeidet. Det gjøres også tiltak langs fylkesvegene, delvis i samarbeid med og delvis i regi av Fylkeskommunen.
Fra 2023 får ikke lenger Selbu kommune tilskudd til bekjempelse av fremmede arter. I sommer bekjemper kommunen derfor kun kjempespringfrø, på de lokalitetene vi kjenner til. Påbegynte prosjekter med parkslirekne og lupin videreføres ikke.
Se egen boks nederst på siden for mer informasjon.
Arbeid med fremmede arter fra 2024
Bekjempelse av fremmede arter på egen grunn, er i utgangspunktet eget ansvar (se detaljer i neste avsnitt). Opplever du spredning fra naboeiendom, kontakter du naboen selv.
Bønder har mulighet til å søke om SMIL-midler til bekjempelse av fremmede arter, noe kommunen nå oppfordrer sterkt til for 2024. Kontakt landbrukssjefen eller miljøansvarlig i Selbu kommune for veiledning.
Fra neste år skal kommunen bidra noe med å organisere bekjempelse, og kan kontakte grunneiere der det er observert spredning.
Der fremmede arter truer naturreservater eller viktige naturtyper, kan myndighetene gjøre egne tiltak, eller på annen måte bistå.
Hvem har ansvaret for bekjempelse av fremmede arter?
Naturmangfoldloven forteller oss, kort oppsummert, at den som utsetter eller sprer fremmede arter, i utgangspunktet er ansvarlig. Forskriften om fremmede organismer er mer detaljert om dette. Også bedrifter skal unngå spredning, f.eks. i forbindelse med masseforflytning (gravearbeid etc). Offentlige myndigheter har også noen virkemidler, som kan benyttes om dette ikke overholdes.
Ansvar for bekjempelse av fremmede arter på privat grunn, ligger derfor hos grunneier, eller hos den som bidro til spredningen. Kommunen bidrar med å veilede, og forsøke å følge opp på andre måter.
Ta gjerne kontakt med kommunen, eller et firma som har kompetanse på fremmed arter, så får du hjelp til å fjerne dem på korrekt måte.
Les mer på kommunens side om fremmede arter.
Kjempespringfrø bekjempes videre sommeren 2023. Ut fra kommunens kjennskap, er det relativt få bestander i Selbu som er ute av kontroll, og vi tror vi kan lykkes med å stanse spredningen. Det er en vakker hageplante, men den kaster frø flere meter til siden, og sprer seg raskt fra år til år, gjerne i bratte skråninger og langs bekker. Den overtar areal der andre planter vokste før.
Den bekjempes enkelt med ryddesag/slått før den frør seg, og frøene er spiredyktige bare i 2-3 år.
Lupin regnes som et stort problem, men er svært vanskelig å bekjempe. Dette er store, pene, fargerike blomster, men frøene er ekstremt levedyktige, og kan overleve i bakken i 50 år før de spirer. Planten fanger også nitrogen fra luften, gjør jorden mer næringsrik, og ødelegger grunnlaget for et mangfold av andre blomster. Lupin må ikke deponeres utendørs, og skal ikke leveres til mottak som hageavfall. Kun begrensning er realistisk, og da er det spesielt forekomster nær vann som bør prioriteres. Forekomster som bidrar til spredning til vann, vil bli fulgt opp på annen møte. Oppdages lupin på nye steder med stort skadepotensiale, kan disse bli prioritert senere.
Begrenses med slått. Frø kan ødelegges med varm damp som sprøytes ned i jorden, men dette er kostbart.
Parkslirekne sprer seg saktere, men er svært vanskelig å bli kvitt. De danner tette kratt, og utkonkurrerer nær alle andre arter som vokste der før. Kommunen vurderer at påstartet bekjempelse kan fortsette i 2024, uten at det medfører for stor gjenvekst i 2023. Enhver liten flis av disse kan etablere røtter og danne en ny plante, så de må ikke kuttes ned eller deponeres utendørs.
De må sprøytes, og brennes/destrueres på trygg måte, f.eks. ved å sortere som restavfall. Forutsetter fagkyndig assistanse.